Dykkerbussens tur til Hitra, Ålesund og Lyngstølsvannet

Dette ble, etter andre forsøk, jomfruturen min med Dykkerbussen og jeg var forberedt på å havne nederst i hierarkiet med toalettømming, matlaging og lignende aktiviteter. Etter første frokost fikk jeg ikke lov til det mer da tykkelsen på brødskivene mine ikke var helt i henhold. Hvorvidt det var med hensikt eller ikke, avsløres ikke her.

Turen kan i korte trekk oppsummeres med at vi sov, spiste, dykka, drakk og pissa. For de av dere som er interessert i detaljene; les videre.

Fredag 20. juli

Etter en lite effektiv arbeidsdag med kun en tanke i hodet (dykkerbussentur for de av dere som ikke helt henger med) stod Kristine, Ragnhild, Espen, Jon og etter hvert Knut klare ved KPS. Bussen, med Øyvind, Wenche, Vidar og Magne F, lot seg heller ikke vente på og det tok ikke lang tid før alle 9 var på vei mot turens første mål, nemlig Hitra. Det tok heller ikke lang tid før første tempererte øl ble jekket. Temperert fordi det suverene propankjøleskapet, donert av Magne L, kun var forbehold melk.

Vi hadde vel ikke nådd Moss før Vidar lagde hunder av ballonger som Kristine fort tok i bruk i sin seksualundervisning. Timene gikk og alt fra ISO til naturlover ble diskutert.

En naturlov som riktignok ikke lar seg rokke ved er at det som går inn, det må ut. Etter at Espen hadde vært inne og lenset sjarken konstaterte han ”diskret” at det luktet alt annet enn blomstereng der inne. Hvem som hadde vært der før ham skal jeg ikke nevne (*host* Wenche *host*), men hvem fikk skylda? Jo da, blame it on the new guy! Ved midnattstider hadde de fleste funnet veien i seng… bortsett fra turarrangørene Øyvind og Vidar som holdt koken helt til 03:00. Da hadde de nådd målet, nemlig Hitra.

Lørdag 21. juli

Etter en god natts søvn våknet vi til frokost. Ragnhild hadde dekket bord og en etter en satt seg ned med stor matlyst. Det var ved dette måltidet jeg ble fratatt alt ansvar når det gjaldt brødskjæring. Vi nådde Kvenvær og vår base of operation etter en drøy times kjøring fra soveplassen… og i løpet av den time klarte en skarp sving å redusere antall TVer fra to til en med et brak. I Kvenvær ble vi tatt i mot av Bjarne Johan Faxvaag som gav oss parkeringsplass, strøm og tilgang til kompressoren. Henrik Todal (bilde) fra Todal Dykk og Marineservice var også rask på pletten og det ble bestemt at vi skulle i vannet to ganger denne dagen.

Vi gjorde oss klare for første dykk og snart var alle 9 på vei til turens første dykkested, nemlig Hundholmen. Vi ble fortalt at det var en anemone på ~30 meter… og det var det. En enslig anemone klamret seg fast til fjellveggen. Det var ikke helt det yrende dyrelivet, men vi så en og annen sei, noen sjøharer, kamskjell og en nakensnegle. Etter drøye timen var alle oppe i båten til Henrik. Fint naturdykk. Vel i havn var det tid for å teste ut kompressoren og det lokale spisestedet. Vi fikk både luft og mat. Etter noen timer på overflaten hadde tiden kommet til dykk nummer to denne dagen. Alle 9 plasserte riggene sine i båten og brått (for enkelte) var vi på vei til Hernes-strømmen. Etter ca. 10 minutter på bøljan blå begynte vi å lete etter Magne F. Vi konkluderte fort at han mest sannsynlig var igjen på land… og det var han. Etter litt kom han kjørende, takket være Atle Hansen.

Vel framme ved dykkerplassen fikk vi på oss utstyret og hoppet uti. Her var det litt strøm en kort periode så vi lot oss bare rive med. Det var mye skrot på bunnen, men av nevneverdige ting som har sjø som sitt naturlige habitat så vi kamskjell, hummer på vandring og breiflabb. Tilbake på land var det atter en gang duket for mat, luftfylling og personlig hygiene. I bussen var Magne F kanskje litt furt fordi vi hadde glemt ham og han lurte på hvor vanskelig det kunne være å telle til 8 (som den observante leser har fått med seg, så var vi 9).

Søndag 22. juli

Også denne dagen kunne vi våkne til Ragnhilds frokostbord og etter endt frokost var det ikke mer enn tiden av veien ned til båten der Henrik og Atle ventet på oss. Første dykk ble ved Trettskjæret. Alle 9 (Magne F klarte kunststykket med å rekke båten) var enige om at det var et flott naturdykk der vi så blant annet en breiflabb (tingen i forgrunnen på bildet under).

Vi fikk noen timer overflatetid på land som vi benyttet til spising, soving og fylling av luft. Ut på ettermiddagen bar det ut i båten igjen på til Sæbu-odden. Dette er to øyer tett i tett som danner en 18 meter dyp kløft som er fra to til snaue en meter bred og på de øverste meterne er det en flott tareskog. Henrik dregget opp og vi stutset uti. Breiflabb, steinbit, mye stor sei, taskekrabber og annet småsnacks beæret oss med sitt nærvær. Et virkelig fett dykk. Vel tilbake i havn fyrte vi opp kompressoren for siste gang og etter en middag snurret vi film i bussen før vi hoppet til køys.

Mandag 23. juli

Vi hadde fire flotte naturdykk på Hitra, men siden vi var mest klare for noen saftige vrak valgte vi å reise til Ålesund en dag tidligere enn planlagt. Etter 8 timer med to ferjer og spisepause var vi endelig framme ved havna i Nørvika. Per Bjørn Rakvåg (bilde)fra Teknisk Dykking hadde på forhånd skaffet Dykkerbussen tillatelse til å stå parkert ved siden av havnas staselige fasiliteter (dusj, dass og strømuttak).

Vi fikk en liten briefing om hvilke dykkemuligheter vi hadde og alt tydet på at dette kom til å bli suverene greier. Etter å grovt ha planlagt uka dukket det opp to dykkere fra Fredrikstad, Runar og Elin. De hadde allerede vært noen dager i Ålesund og dykket. Kveldens spisested, og starten på la-oss-finne-de-dyreste-spisestedene-i-byen leken, ble på Steak House. Det ble tidlig kveld for vi hadde en tidlig avtale med Konsul Carl Fisser dagen etter.

Tirsdag 24. juli

Etter Ragnhilds frokost ble vi møtt av Per Bjørn som tok oss med ut til D/S Konsul Carl Fisser. Normalt er det ingen bøye tilknyttet vraket, men siden våre venner fra Fredrikstad hadde vært der dagen i forveien benyttet vi oss av deres ”bøye” som lå igjen. Ivrige tok vi på oss utstyret, festet stager, sikret kameraer, sjekket lufttrykket og generelt gjorde oss klare for konsulen. Vi fulgte dreggtauet ned og sakte, men sikkert kom vraket til synet. Sikten var upåklagelig. Vi begynte dykket midtskips og svømte nedover mot baugen. Magne F og Espen scootret og de rakk sikkert et par runder på den tiden vi brukte til baugen. Etter en alt for kort halvtime begynte vi oppstigning og 20 minutter med deko ventet oss. Tiden flyr ikke akkurat veldig fort med full blære. Etter at alle var om bord i båten reiste vi til Ålesund Dykkersenter. Der ble vi møtt av Svein Wollstad som tok seg av all luftfyllingen for oss. Deilig å bare kunne lempe flaskene inn på senteret og bare hente de noen timere senere. Luksus kalles sånt. Etter et relativt dypt dykk på Fisser ble vi tatt med ut til Alnesraunen. Det ble et grunt naturdykk med masse tareskog og kløfter. Etter dykket kjørte vi innom Ålesund Dykkersenter med flaskene før vi dro videre til Dykkerbussen i Nørvika. På søken etter middag ble vi anbefalt Sjøbua. God mat og stedet passet utmerket med tanke på vår la-oss-finne-de-dyreste-spisestedene-i-byen lek.

Onsdag 25. juli

Av en eller annen grunn ble det litt forandring av planer som gjorde at det kun ble et vrakdykk denne dagen. På grunn av det foreslo Per Bjørn at vi kunne ta turen til Skjongflua som første dykk. Folk jublet ikke akkurat i kor, men to av Dykkerbussens turdeltakere var på dykkertur for og dykke. Øyvind og jeg ble derfor med ut. To bitte små briter var også med ut. Dykket begynte ved en stake som markerte en grunne og fortsatte mot dypet mot en heftig vegg med bunn 60+ meter under oss. Sikten var enorm… og det var veggen og. Etter dykket kjørte vi inn og plukket opp de andre for så å reise ut til Fisser. Flasker ble hentet hos Ålesund Dykkersenter igjen. Framme ved Fisser kastet Per Bjørn, eplekjekt, uti dreggen og sa at nå ligger den på hekken. Uti bar det og dreggen lå faktisk på hekken. Denne gangen tok vi for oss roret før vi penetrerte litt her og der. God sikt også denne gangen. Magne F pådro seg en lett skinnbends på Fisser og som et resultat av det stod han over de kommende dykka. Mat ble det denne kvelden også, men hvor husker jeg ikke.

Torsdag 26. juli

Denne dagen starten som de tidligere. Frokost takket være Ragnhild, henting av ferdig fylte flasker hos Ålesund Dykkersenter og dykking på vrak. Framme ved Fisser briefet Per Bjørn med at ”nå skal jeg legge dreggen to meter lengre mot babord enn det jeg gjorde forrige gang”. Og når vi kom ned så var det faktisk ikke langt unna sannheten. På dette dykket tok vi for oss midtpartiet av båten og tok turen under dekk. Etter snaue 30 minutter med generelt stor stas på Fisser var det tid for turen til overflaten med deco for de som hadde det. Dykk nummer to for dagen ble på vraket av D/S Statsraad Riddervold. Vraket ligger rett på utsiden av Nørvika, så vi rigget på land før vi kjørte ut. Sikten var ikke enorm og vraket var langt fra så stort som Fisser, men moro lell.

Fredag 27. juli

Første dykk var på Fisser og det var like bra denne gangen som alle de andre gangene. Dykk nummer to var på D/S Iris. Et vrak med 90 graders slagside. Lasterommet var stort og mørkt og moro å penetrere.

Lørdag 28. juli

Denne dagen skulle vi tilbringe ved Skodjestrømmen. Båtturen ut tok en drøy time og vel framme måtte vi vente litt på at strømmen skulle ta seg opp. Første dykket ble vi sluppet litt dypt for så å svømme grunnere og bli tatt med strømmen. Masse flott tareskog og en og annen steinbit. Første dykket var ikke veldig ”strømmete”, men det tok seg opp på dykk nummer to. Det ble et par fine avslutningsdykk i Ålesund. Tilbake i land pakket vi sammen og vendte nesa mot Lyngstølvannet. Vi kom fram utpå kvelden og da var allerede stemningen oppadgående.

Søndag 29. juli

Når folk våknet og var klare for frokost hadde Ragnhild latt oss i stikken. Hun plasket nemlig rundt i Lyngstølvannet. Etter hvert som tiden gikk kom folk seg ut i vannet. Noen valgte å stå over dykket pga for høyt væskeinntak. På dette dykket så vi vei, bro, gjerder og grunnmur. Etter dykket bar det hjemover mot Sarpsborg og vi var framme ved 23-tiden.

Tekst: Jon Mjørud
Bilder: Øyvind Karlsen